| |
Dagsavisen 2003
Tett på bygdefolk - Du må følge hjertet da blir resultatet bra, sier fotograf Benedikte Ugland, som fulgte hjertet og reiste til Vingrom. Resultat: 20 store portretter av bygdefolk som stilles ut i Rådhusgalleriet.
|
Benedikte Ugland foran et av sine bygdeportretter. Øystein Wingaard Wolfs tekst lyder: "Badehette som Esther Williams/og kjole med blomster/som en eng i Gudbrandsdalen./Når jeg går langs veiene/tuter ulvene nord i skogen".
FOTO: MIMSY MØLLER
- Jeg studerte tre år ved en grafisk designskole i London. Alt var trendy og jålete, jeg fikset ikke miljøet. Derfor fulgte jeg heller ikke hjertet da jeg arbeidet, men prøvde å være like trendy som resten, sier Benedikte Ugland, som viser rundt på utstillingen "Vi kom gjennom skogen" som fyller østre og vestre Rådhusgalleri. De 20 portrettene er nesten i legemsstørrelse og | modellene er langt fra miljøet i London. Forfatteren Øystein Wingaard Wolf har diktet tekster til hvert bilde.
- Dette er bygdefolk, mange er bønder. Alle er svært oppegående mennesker som jeg har veldig respekt for, sier Ugland, som har vokst opp på Vingrom sør for Lillehammer. De fleste bildene er fra derfra, men det har også sneket seg inn et par fra Sommarøy og Karlsøy i Troms. USMINKET VIRKELIGHET Fotografiene er store og presenterer mennesker uten juks og sminke i svært hverdagslige omgivelser. - De menneskene jeg har portrettert ser verdien av ro og menneskelighet. Bønder fotograferes ofte i aksjon i arbeidet sitt, jeg setter dem i fokus, sier Benedikte Ugland, og legger til at hun er interessert i mennesker. - Hvordan reagerer modellene din når de ser det usminkede resultatet? - Med begeistring. Noen blir rørt. Jeg inviterte de fotograferte til åpningen og arrangerte busstur til Oslo. Det kom åtte stykker, og en av dem ble så glad da han så bildene at han gråt. - Hvor lenge har du arbeidet med dette prosjektet? - I fem år. Jeg har tatt 60 bilder i alt, og etter hvert fikk jeg et slags kjærlighetsforhold til arbeidet. Og det pussige er at da jeg bestemte meg for å lytte til hjertet, slo det an på skolen i London også. Søskenparet der nede, sier Ugland og peker på et stort fotografi med et eldre par i en typisk norsk stue. - Det er det første bildet jeg laget, legger Ugland til og forteller at hun med ett fikk gjennomslag i det trendy London-miljøet. Å LEVE I NUET - Fotografering er nuet. Du arbeider med øyeblikket uten å bekymre deg om fortida, den er over og framtiden vet du ikke noe om, sier Ugland og legger til at prosjektet har hjulpet henne til å forstå verdien av å leve en dag om gangen. Utstillingen står som en kontrast til samfunnets krav og en stressende hverdag. - Hvordan samarbeidet du og Wingaard Wolf? - Han diktet tekstene bare ut fra bildene, han kjenner ikke bakgrunnen fordi jeg reiste rundt alene. Men det var han som fant tittelen til utstillingen. De fleste bor i skogen eller like ved. - Hva inspirerer deg? - Mennesker! Jeg blir inspirert i gatebildet når jeg går og stirrer på folk, sier Ugland muntert, men røper at hun også er svak for italiensk renessansekunst. Som for eksempel Botticellis "Venus fødsel". - Jeg er interessert i alt som er vakkert på sin måte, sier Benedikte Ugland som alltid har likt kreative utfordringer og som tegnet og malte mye som barn. Hun har vært opptatt av fotografering i ti år. - Framtidsplaner? - Arbeider med å lage bok av dette prosjektet, og jeg har lyst til å ta med bildene til London for å stille ut der.
MONA LARSEN |